Vi bygger kjøkkenhage på kommunal tomt

Mange av dere vet at min kjøkkenhage ligger på landet. På Stangenes, ut mot havet, ved sommerhuset vårt, på tross av at vi «bare» bor der om sommeren.

Utsikt til leiligheten vår fra Sanseparken.

Det betyr at jeg tilbringer langt flere måneder i leiligheten vår i byen. På Galgebergtangen. Der er jeg født og oppvokst. Det er her jeg har mine røtter, og det er her mine besteforeldre drev «gård» inntil Kristiansand kommune eksproprierte store deler av «min» og min mormors kjøkkenhage. Nå er det en gammel og idyllisk sørlandsgate som ligger – der hvor jeg hånd i hånd med  mormor gikk for å hente salat og grønnsaker til middagen, og hvor Thomas Aamodt leide et jordstykke for å dyrke sine tomater som han solgte på Torvet.

Min kjærlighet til kjøkkenhagen i Prestviga er over seksti år gammel

I elva hentet «Giggi» (min morfar) laks, og på brygga kom han inn med sauene i båten, etter at de hadde beitet seg fete på Lyngøya. Det var jeg ofte med på, sammen med min bror Sven. Og i kjelleren på huset til gården kom slakter Hjemdahl og slaktet sauene, i det samme lokalet som tyskerne noen år tidligere okkuperte og laget bar i.

I dag bor jeg i leilighet – i 2. etasje – på en eiendom hvor det opprinnelige huset til mine besteforeldre sto, og hvor jeg ble født.  Fra soverommet har jeg utsikt til der Thomas dyrket tomatene sine, og det pitte lille jordstykket som er igjen av kommunens eiendom. Og kanskje er det litt av bakgrunnen for at jeg i sommer tok et initiativ til å lage en kjøkkenhage for naboene her. På deler av det kommunale området som besto for det meste av ugrass, busker og næringsfattig jord.

For det er vel sånn man sier, at vi går igjen i barndommen. Min barndoms kjøkkenhage får jeg aldri omskapt, men en moderne utgave av den, ja – det er det vi lager nå. Og her er oppskriften:

Området vi dyrker på er altså et kommunalt område, populært kalt «Sanseparken» siden det er mye vakre blomster, en pergola og en benk. Godt vedlikeholdt som et samarbeid mellom kommunen og naboene. Også «Sanseparken» er opparbeidet på dugnad fra oss som bor der.

Bildet er fra 8. september og før vi begynte på arbeidet.

Det jobbes !

Dette er fra september. Det første høybeddet fylles med røtter som lå nede i jorden da vi gravde der.

Det begynner å bli ferdig, den 6. november var det dugnad for å fylle høybedene.

En bøtte med bokashi tømmes av en nabo. Matsøppel som blir fermentert og blir god og næringsrik jord på få uker.

 

Litt grønnkål er hentet fra landet og plassert i byhagen.

Målet er å dyrke økologisk og bruke naturens egne ressurser til gjødsel og vann. Derfor har vi laget hügelbed. Vi ønsker å dyrke poteter, gulrøtter, jordbær, noen grønnsaker, litt salat og erter, samt spiselige blomster. Et par bærbusker vil også bli etablert og satt ned etter hvert. Vi har gravet ut gamle røtter og jorden, tatt vare på dette, og blandet det sammen med organisk materiale fra nærområdet, bl.a. tang fra Blomma.

Hügelbedprinsippet handler om å bygge bed bærekraftig – en gammel metode å dyrke på.

Vi legger stokker i bunnen, i dette tilfellet gamle røtter fra furutrærne til min morfar som vi fant da vi gravde ned i jorden. Stokkene skal ta i mot regnet, suge det til seg, og avgi fuktighet når det blir som tørt. Da er alle ute ved havet, og ingen har tid til å vanne. Bedene er videre anlagt etter «lasagne» metoden, dvs. vi legger lagvis løv, bokashi (fermentert matsøppel), tang, hestemøkk, einerbærbusker og jord innimellom.

Slik skal jorden bli full av næring – så den kan dyrkes i til våren 🙂 Denne plakaten står på oppslagstavlen, slik at alle kan få med seg det som er gjort.

Denne youtubefilmen er fra 22. november. Alt er ferdig som skal være ferdig denne høsten.

Siste innlegg

Slik ble såkalenderen i notisbokformat til!

Såkalenderen vi nylig lanserte fikk jeg idé til fordi jeg har hatt behov for den selv. Når jeg som by bonde var i full gang om våren med å så, visste jeg ikke den gangen jeg startet for ca. 16 år siden, hva jeg burde starte med å så først. Noen tips hadde jeg fått om...

Flere grunner til å dyrke koriander, dette er en !

Er du begeistret for asiatisk mat, er ikke bare koriander en vesentlig del av smakstilsettingen. Både chili og hvitløk, og gjerne også lime, finner du igjen i asiatiske oppskrifter. Dette er en av mine favorittretter, og hver kan jeg serverer den får jeg «stående...

Hjemmelaget surkål

Jeg har i alle år laget surkålen eller rødkålen selv. Det handler først og fremst om smaken som ikke kan sammenlignes med pakke-surkålen, men også fordi jeg er opptatt av å lage mat fra bunnen av, uten alle tilsetningsstoffene det er i halvfabrikata som vi kjøper. Når...

Syltet blomkål, fantastisk godt

Sylting er enkelt, og en undervurdert bevaringsmetode, etter min mening, og et godt alternativ til frysing.  Jeg syntes ofte at smaken bevares bedre når det er syltet enn har vært frosset.  Før vi fikk frys, i riktig gamle dager, var sylting helt vanlig til det meste...

Hjemmelaget chilipasta – Sambal oelek

Når du dyrker mye chili, er det kjekt å ha litt forskjellige oppskrifter. Ikke bare fryse, sylte, lage olje, tørke eller henkoke. Mange har altfor mye chili akkurat nå, og lurer på hvordan de skal bruke alt. Å lage chilipasta er derfor et godt alternativ til alt det...