25 kg ulike grønnsakerpå 1m2 på en sesong?

Ti kilo poteter, fem kilo agurker og 22 bunter gulrøtter på en sesong i en pallekarm på 80×120 meter ble det i år. Det krever litt planlegging og tilførsel av organisk materiale, men er ellers enkelt å få til.  

Ja, det er mulig, for det har jeg dyrket i år. Det er dette vi kaller seriedyrking. Og nå skal jeg forklare: Jeg har en pallekarm på 80 x 120 cm som gir ca 1 m2 dyrkingsplass. Den 22 mars satt jeg tidligpotet i karmen, type Ariell. Da hadde jeg forgrodd potetene siden i slutten av februar. Potetopptaket ble gjort i slutten av juni.

Potetene ble lagt til spiring allerede i februar. De ble satt ut i jorden den 22. mars, dekket med et lag fiberduk og et plastlokk over.

Etter at potetene var tatt opp var det klart for agurk. Type sylteagurk. Selv om poteten gjør jorden godt, valgte jeg å tilføre ny næring i jorden i form av alt det grønne fra poteten.  Jeg tok opp ca halvpartne av jorda og gravde ned potetriset og la jord oppå der igjen.  I tillegg til en bøtte bokashi og hestemøkk innimellom jordlagene.

Potetene ble høstet 24. juni

Paralellt med at potetene vokste ute, sådde jeg i ca midten av mai sylteagurk i drivhuset. De er varmekrevende, vokser fort, og krever plass. Derfor er det fint å så disse etter at det er frigjort plass i drivhuset.  Disse fikk stå og vokse innendørs til potetopptaket av Ariellen var klar.

Flere stadier på syltagurken. Nederst til høyre er den i jorda i slutten av juni.

Plantene av agurk ble plantet ut og jeg la gressklipp rundt de små spirene. Selv om sommeren i juli 2020 var regnfull og periodevis kald, klarte agurkene seg. De vokste senere enn normalt, men i slutten av juli var de høsteklare. Jeg høster agurkene annenhver dag, legger de i kjøleskapet og samler opp, og sylter en gang i uken. Jeg høstet de siste agurkene i midten av august. Da var det blitt fem kg til sammen.

Du finner oppskrift på sylting her: Sylteagurk fra Elvegada

Etter å ha høstet agurkene spadde jeg igjen opp jorda, det var ikke mye igjen av det grønne fra juni, det hadde meitemarken sørget for. La på ny runde med det grønne fra agurkene, sammen med hestemøkk og bokashi og resten av jorda på toppen.

Jeg har alltid dyrket gulrøtter i melkekartong.

Om dette kan du lese mer om her: Gulroten fortjener mer enn bare å bli kokt

Etter at melkekartongene med gulrøtter var satt i jorden la jeg ferskt gressklipp rundt alle spirene.

Det blir mye blader av agurken, så noe ble med ned igjen i jorda, resten i komposten. Nede til høyre: 24 melkekartonger med vintergulrot, klare for utplanting.

Gulrøttene som er av type vintergulrot, skal vi høste av utover vinteren.

Gulroten klarer seg godt i kulden, så 22 kartonger vil forhåpentligvis gi meg ca det samme antallet bunter. Og regner vi med at de veier i snitt ½ kg, har vi ca 10 kg her også.

Forutsetningen for å lykkes med dette er følgende:

  • Tenk gjennom hvilke grønnsaker som skal avløse hverandre
  • Undersøk når tid de ulike grønnsakene trives best i sesongen
  • God planlegging og forberedelse, dvs at potetene legges til spiring (vit at du får tak i settepotet tidlig), og både agurker og gulrøtter forkultiveres.
  • Ha tilgang til godt med gjødsel eller organisk materialer som jorden tilføres før og under dyrkingen.
  • Tilfør ny næring underveis. Både gressklipp, gullvann og neslevann er bra.
  • Gulrøttene som skal stå utover høsten vil få et lag med løv når dette kommer.
  • Vintergulroten satt ut i august. Vi håper å kunne høste av disse fram til jul. Minst.

Siste innlegg

En hyllest til snittebønnen

Fermentering* er en eldgammel konserveringsmetode som var vanlig før mye ble industrialisert. Dette har fått nytt liv i våre dager.  Snittebønner lagt lagvis med salt ville vi i vår moderne verden kalt fermentering, bare at ordet ikke var funnet opp den gangen. For...

Tranquilo + Tarte tatin av tomater=sant

Jeg har mye tomater, og var fristet til å prøve ut en oppskrift på Tarte Tatin, som Camilla Plum* har med seg i boken sin "Abracadabra". Til denne oppskriften ønsket jeg meg en ny panne, en tynn og lett type, som kunne funke både på plate og i ovn, og hvor innholdet...

Ta frø fra dine egne tomater

Tiden er inne til å sanke frø fra egne vekster. Det er enkelt. Har du tomater du er spesielt glad i, så pass på å sikre deg «avkommet». -Jeg begynte med dyrking allerede da jeg var liten, en flekk med gresskar og kornblomster hos mine foreldre, og slik fortsatte det –...

Tomatgleder

Jeg får vann i munnen av å tenke på gode tomater, fullmodne, duftende og solrike. Når tomatavlingene er store, er det heldigvis mange og spennende varianter å bruke denne markens grøde på. Den viktigste grunnen til å dyrke egne tomater er at smaken er så mye bedre enn...

Å dyrke løk er et must

Både i kjøkkenhagen og i kjøkkenet er løken et must. For ingen mat blir den samme uten løken. Den er skarp, har stor dybde og lar de andre grønnsakene skinne mens den holder seg i bakgrunnen. Og vi klarer oss ikke uten løken! Det er moro og lett å dyrke løk, og om du...