I forrige blogg skrev jeg om min favorittgrønnsak nummer 1: poteten. Hvis du spør meg om hvem som kommer på 2. plass, må jeg si gulroten. Gulroten som evner å ta opp jorden smak, fortette den, og så bringe den videre til oss. Gulroten er favoritt hos mange, og må være den mest spiste grønnsak av alle, fordi den er så søt.
Tett i tett står de her – i melkekartonger !
Sorten av gulrot du velger å dyrke er viktig, så test ut forskjellige arter og finn din egen. Husk bare at forskjellig jordsmonn gjør at smaken kan være ganske så forskjellig. Akkurat som vinranker. Og når det finnes et utall varianter av gulrot, gjelder det å finne sin egen favoritt. Og gulrøttene finner du i utall farger: hvit, gul, rød, orange, rosa, lilla. En spennende øvelse å dyrke noe annet enn de vanlige orange.
Vær klar over at de kulørte gulrøttene først skal såes fra midten av mai og fram til midten av juli.
Årsaken er at de ikke tåler kuldepåvirkning, i motsetning til den «ordinære» som du gjerne kan så på høsten, i jorden ute, for å høste om våren. Og så kan du velge mellom sommergulrot og vintergulrot. Sommergulroten pleier jeg å så om våren, og spiser den opp i løpet av sommeren/tidlig høst, den er ikke så godt egnet til lagring. Den er søt og god, sprø og vokser raskt. Vintergulroten sår vi gjerne i juni, den vokser senere, er kraftigere og mer robust. Den egner seg godt til lagring, og høstes fra september/oktober og utover. Jeg planter den ut når jeg får ledig plass i bedene, etter at poteter, løk, hvitløk og annet er høstet. (Les om seriedyrking hvor gulroten er 3. høsting samme sesong: 25 kg ulike grønnsakerpå 1m2 på en sesong?)
Jeg pleier å så sommergulroten i melkekartong i midten av mars, og setter den ut i slutten av april. Da har den fått såpass mye gulrotgress, at den klarer kampen mot eventuelle udyr og ugress. I tillegg til at jeg har kontrollen på fuktigheten under spiringen. Dette er hovedårsakene til at jeg velger å forkultivere gulroten. Mange sår den direkte på friland, det fungerer også bra, bare husk å gi frøene konstant fuktighet til de er kommet godt over spirestadiet.
Du skal ikke gi gulrøttene frisk gjødsel, de trenger egentlig ikke så veldig gjødslet jord. Grav ned litt kumøkk/hestemøkk og gjerne også aske fra ovnen i det øverste jordlaget. Er de i kartong kan du blande begge deler i ei kanne med vann, og vanne med denne. Og husk at jorden skal være stenfri.
Møter gulroten en sten på sin vei, bøyer den av, – det er årsaken til at den ofte får en liten vinkel på seg.
Og så må du sørge for at hverken frø eller spirer tørker opp før de har en ordentlig topp. De små frøene er meget små. Det er også en av årsakene til at jeg foretrekker å så i melkekartong. Da dekker jeg toppen med plast – noe som gjør at jorden beholder fuktigheten.
Den største trusselen til gulroten er gulrotfluen. Du kan enten dekke den med fiberduk, noe som gjør det varmt under, og kanskje ikke gir den gode smaken. Best er det å plante noe sammen med den, som forvirrer fluen, som løk eller tagetes. Eller sette den spredt rundt forbi, og ikke samlet. Et tredje tips mot gulrotfluen er å samle en del krydderurter i en balje og både vanne med denne, og la den stå i bedet. Det er altså de sterke duftene som forvirrer gulrotfluen.
Og hva skal du så bruke alle gulrøttene til?
Jo, ingenting er så godt som å presse gulrotsaft – smake den til med sitron og drikke den med en gang i et stort glass.
Ni av ti ganger blir gulroten servert kokt, men tenk hvor god den er i juni – rett fra jorda. Så lag noen gode gulrotsalater og bruk den rå sammen med persille og hvitløk, med koriander og chili, med fennikel og løk, og de beste og grønneste oljene og eddiken.
Rett fra jorda og rett på bordet – det kaller vi «ikke-reist»
Oppskrifter:
Gulrotsuppe: Gulrotsuppe – en favoritt om sommeren
Pannestekt gulrot : Rett fra kjøkkenhagen og på bordet
